 |
| Arifur Rahman er karikaturtegner og fribyforfatter i Drøbak.FOTO: ANA LETICIA SIGVARTSEN / NRK |
AV Ana Leticia Sigvartsen
Publisert 01.06.2013, kl. 22:44
Arifur Rahman er en av ni fribyforfattere som denne uken er samlet på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. 28-åringen jobbet som tegner i en kjent avis i Bangladesh da han ble beskyldt for å ha fornærmet profeten. Det fikk store konsekvenser.«Muhammed katt» førte til fengsel
Arifur Rahman kommer fra en middelklassefamilie i Bangladesh og begynte å interessere seg for tegning da han var veldig ung.
– En dag sendte jeg en av mine tegninger til et tidsskrift, og da den ble publisert, fikk jeg lyst til å bli tegneserieskaper på fulltid. Jeg meldte meg på en nasjonal tegnekonkurranse og kom på førsteplass. Da fikk jeg jobb som tegner i en kjent avis.
Dette er seriestripen som førte til at Rahman ble satt i fengsel og måtte flykte fra hjemlandet Bangladesh.FOTO: ANA LETICIA SIGVARTSEN / NRK
– Jeg hadde jobbet der i to-tre måneder da jeg publiserte en seriestripe med tittelen «Naam» (Navn). Det var en samtale mellom en gammel mann og en ung gutt. Den gamle mannen spør hva gutten heter og gutten svarer «Babu». Den gamle mannen sier til gutten at han må bruke «Muhammed» foran navnet sitt (navneskikk i Bangladesh, journ.anm.). Så spør han hva katten heter og gutten svarer «Muhammed katt.» Det var ikke noe mer enn det. Seriestripen ble publisert den 17. september 2007, og dagen etter ble jeg arrestert.
– Jeg ble anklaget for å tegne profeten Muhammed som en katt. Men det var ikke det jeg gjorde. Det var ikke meningen å fornærme noen. Avisen der jeg jobbet snudde meg ryggen og sa til myndighetene at jeg ikke lenger jobbet der. De dro til nasjonalmoskeen i Dhaka og ba imamen om unnskyldning. De sa at det var jeg som var den kriminelle og at de ikke visste hva de gjorde da de publiserte tegnestripen.
Hva husker du fra de første dagene i fengselet?
– Jeg var selvfølgelig veldig redd. De andre innsatte og fengselsvaktene fikk fort vite hvem jeg var og hva jeg hadde gjort, og jeg ble banket opp. En av dem slo meg med en bambusstokk. De kom bort til meg og sa at jeg hadde gjort noe veldig galt og at de var sikre på at jeg skulle bli hengt. Jeg tenkte mye på hva som ville skje med moren min dersom jeg ble drept. Faren min flyttet fra oss da jeg var åtte-ni år gammel og hun var veldig avhengig av meg.
Besøkte hun deg i fengselet?
– Ja, hun fikk komme på besøk fire måneder etter at jeg ble sendt dit. Jeg hadde sendt henne noen meldinger gjennom advokaten min, men jeg sa bare at alt var ok og at jeg hadde det bra. Jeg var redd at hvis jeg sa noe om hvordan jeg egentlig hadde det, kunne hun få hjerteinfarkt eller noe sånt.
Fikk urin og avføring helt over seg
– Jeg ble mishandlet og banket opp nesten hver dag, hevder Rahman. - Det var vanskelig. Den ene dagen var jeg en helt vanlig avistegner og den andre var jeg sammen med kriminelle, drapsmenn og terrorister og truet på livet. Jeg husker spesielt en dag da en mann kom med en bøtte fylt med vann, urin og avføring fra toalettet og helte dette over meg. Jeg fikk også vite at det var noen som hadde planer om å drepe meg. En natt satt jeg og ba da jeg oppdaget at min potensielle drapsmann sto rett bak meg. Han sa at han trodde jeg var ateist og en fiende av religionen, men siden han så meg be, innså han at det ikke var sant. Det reddet meg.
Og hva skjedde etter at du ble satt fri?
– Jeg fikk fortsatt mange trusler. Jeg prøvde å finne jobb, men det var ingen som ville assosiere seg med meg. På et tidspunkt vurderte jeg å slutte å tegne for godt, men jeg ombestemte meg. I stedet ville jeg vise mine motstandere at de ikke hadde vunnet.
En av Rahmans tegninger, tydelig inspirert av egne erfaringer.FOTO: ANA LETICIA SIGVARTSEN / NRK
Fikk ikke se moren før hun døde
I 2009 startet Rahman et nettsted for publisering av tegninger, seriestriper og animasjoner som heter tOOns MaG. Målet er å promotere åpenhet og ytringsfrihet og skape et internasjonalt nettverk av tegnere.
– Jeg kan ikke dra tilbake til Bangladesh nå, men jeg håper at jeg kan gjøre det en dag, hvis situasjonen forandrer seg. Jeg risikerer å miste livet hvis jeg reiser dit nå. Moren min døde av nyresvikt i fjor. Jeg sendte penger til henne i Bangladesh slik at hun kunne få behandling, men jeg fikk ikke se henne før hun døde.
I fjor startet han et nytt prosjekt: En animasjonsfilm om Bangladesh som han lager sammen med frivillige hjelpere.
– Jeg vil også fortsette å gi ut mine tegninger i aviser, tidsskrifter og på nettet. Jeg vil at andre skal v
ite hva som skjer i Bangladesh og hjelpe andre tegnere å komme til orde, sier Rahman.
Interview Link: http://www.nrk.no/kultur/bok/avistegning-forte-til-fengsel-1.11053647
Publisert 01.06.2013, kl. 22:44
Arifur Rahman er en av ni fribyforfattere som denne uken er samlet på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. 28-åringen jobbet som tegner i en kjent avis i Bangladesh da han ble beskyldt for å ha fornærmet profeten. Det fikk store konsekvenser.«Muhammed katt» førte til fengsel
Arifur Rahman kommer fra en middelklassefamilie i Bangladesh og begynte å interessere seg for tegning da han var veldig ung.
– En dag sendte jeg en av mine tegninger til et tidsskrift, og da den ble publisert, fikk jeg lyst til å bli tegneserieskaper på fulltid. Jeg meldte meg på en nasjonal tegnekonkurranse og kom på førsteplass. Da fikk jeg jobb som tegner i en kjent avis.
Dette er seriestripen som førte til at Rahman ble satt i fengsel og måtte flykte fra hjemlandet Bangladesh.FOTO: ANA LETICIA SIGVARTSEN / NRK
– Jeg hadde jobbet der i to-tre måneder da jeg publiserte en seriestripe med tittelen «Naam» (Navn). Det var en samtale mellom en gammel mann og en ung gutt. Den gamle mannen spør hva gutten heter og gutten svarer «Babu». Den gamle mannen sier til gutten at han må bruke «Muhammed» foran navnet sitt (navneskikk i Bangladesh, journ.anm.). Så spør han hva katten heter og gutten svarer «Muhammed katt.» Det var ikke noe mer enn det. Seriestripen ble publisert den 17. september 2007, og dagen etter ble jeg arrestert.
– Jeg ble anklaget for å tegne profeten Muhammed som en katt. Men det var ikke det jeg gjorde. Det var ikke meningen å fornærme noen. Avisen der jeg jobbet snudde meg ryggen og sa til myndighetene at jeg ikke lenger jobbet der. De dro til nasjonalmoskeen i Dhaka og ba imamen om unnskyldning. De sa at det var jeg som var den kriminelle og at de ikke visste hva de gjorde da de publiserte tegnestripen.
Hva husker du fra de første dagene i fengselet?
– Jeg var selvfølgelig veldig redd. De andre innsatte og fengselsvaktene fikk fort vite hvem jeg var og hva jeg hadde gjort, og jeg ble banket opp. En av dem slo meg med en bambusstokk. De kom bort til meg og sa at jeg hadde gjort noe veldig galt og at de var sikre på at jeg skulle bli hengt. Jeg tenkte mye på hva som ville skje med moren min dersom jeg ble drept. Faren min flyttet fra oss da jeg var åtte-ni år gammel og hun var veldig avhengig av meg.
Besøkte hun deg i fengselet?
– Ja, hun fikk komme på besøk fire måneder etter at jeg ble sendt dit. Jeg hadde sendt henne noen meldinger gjennom advokaten min, men jeg sa bare at alt var ok og at jeg hadde det bra. Jeg var redd at hvis jeg sa noe om hvordan jeg egentlig hadde det, kunne hun få hjerteinfarkt eller noe sånt.
Fikk urin og avføring helt over seg
– Jeg ble mishandlet og banket opp nesten hver dag, hevder Rahman. - Det var vanskelig. Den ene dagen var jeg en helt vanlig avistegner og den andre var jeg sammen med kriminelle, drapsmenn og terrorister og truet på livet. Jeg husker spesielt en dag da en mann kom med en bøtte fylt med vann, urin og avføring fra toalettet og helte dette over meg. Jeg fikk også vite at det var noen som hadde planer om å drepe meg. En natt satt jeg og ba da jeg oppdaget at min potensielle drapsmann sto rett bak meg. Han sa at han trodde jeg var ateist og en fiende av religionen, men siden han så meg be, innså han at det ikke var sant. Det reddet meg.
Og hva skjedde etter at du ble satt fri?
– Jeg fikk fortsatt mange trusler. Jeg prøvde å finne jobb, men det var ingen som ville assosiere seg med meg. På et tidspunkt vurderte jeg å slutte å tegne for godt, men jeg ombestemte meg. I stedet ville jeg vise mine motstandere at de ikke hadde vunnet.
En av Rahmans tegninger, tydelig inspirert av egne erfaringer.FOTO: ANA LETICIA SIGVARTSEN / NRK
Fikk ikke se moren før hun døde
I 2009 startet Rahman et nettsted for publisering av tegninger, seriestriper og animasjoner som heter tOOns MaG. Målet er å promotere åpenhet og ytringsfrihet og skape et internasjonalt nettverk av tegnere.
– Jeg kan ikke dra tilbake til Bangladesh nå, men jeg håper at jeg kan gjøre det en dag, hvis situasjonen forandrer seg. Jeg risikerer å miste livet hvis jeg reiser dit nå. Moren min døde av nyresvikt i fjor. Jeg sendte penger til henne i Bangladesh slik at hun kunne få behandling, men jeg fikk ikke se henne før hun døde.
I fjor startet han et nytt prosjekt: En animasjonsfilm om Bangladesh som han lager sammen med frivillige hjelpere.
– Jeg vil også fortsette å gi ut mine tegninger i aviser, tidsskrifter og på nettet. Jeg vil at andre skal v
ite hva som skjer i Bangladesh og hjelpe andre tegnere å komme til orde, sier Rahman.
Interview Link: http://www.nrk.no/kultur/bok/avistegning-forte-til-fengsel-1.11053647
